Dette er ikke investeringsr\u00e5d. Informasjonen som gis, er kun for pedagogiske og informasjonsmessige form\u00e5l og utgj\u00f8r ikke en anbefaling om \u00e5 kj\u00f8pe eller selge noe finansielt produkt.
Leveraged ETFs er exchange-traded funds som bruker derivater (futures, swaps, options) for å levere et multiplum av den daglige avkastningen til en underliggende indeks. En 2× leveraged ETF på S&P 500 har som mål å gi en avkastning på 2% på en dag der indeksen gir 1%, og en avkastning på -2% på en dag der indeksen gir -1%. Den daglige reseten er det definerende kjennetegnet, og den daglige reseten er kilden til både oppsiden og nedsiden.
Produktet er utformet for kortsiktig taktisk posisjonering, ikke for langsiktig buy-and-hold-investering. Traderen som bruker en leveraged ETF i én dag eller noen få dager får en avkastning som er omtrent multiplumet av indeksens avkastning. Traderen som holder produktet i måneder eller år får en avkastning som blir uthult av den daglige reseten, finansieringskostnaden og gap risk.
Fordelene
Den viktigste fordelen med en leveraged ETF er enkelheten. Tranderen trenger ikke en margin-konto, trenger ikke å håndtere leverage, og trenger ikke å legge flere handler. Tranderen kjøper én andel av ETF-en, og ETF-ens forvalter håndterer derivatene, finansieringen og den daglige reset. Tranderen sin oppgave er å velge retning (long eller inverse) og leverage (2×, 3×).
Den andre fordelen er likviditeten. De største leveraged ETF-ene (ProShares UltraPro QQQ, ProShares Ultra VIX, Direxion Daily S&P 500 Bull 3× Shares) har høy handelsvolum, trange spreads og et likvidt opsjonsmarked. Tranderen kan gå inn og ut av posisjonen enkelt, og tranderen kan bruke opsjonsmarkedet for ekstra strategier.
Den tredje fordelen er diversifisering. Den leveraged ETF-en følger en bred indeks (S&P 500, Nasdaq 100, Dow Jones, en sektorindeks), og tranderen får diversifiseringen fra indeksen med produktets leverage. Tranderen tar ikke en konsentrert innsats på én enkelt aksje.
Den fjerde fordelen er kostnadsgjennomsiktighet. Kostnadsandelen (expense ratio) til en leveraged ETF er oppgitt i prospektet (typisk 0.75-1.5% per år), og finansieringskostnaden er innebygd i den daglige avkastningen. Tranderen kjenner kostnadsstrukturen på forhånd, og tranderen kan sammenligne kostnadene på tvers av produkter.
Ulempene
Den første ulempen er den daglige reset-drag-effekten. Den daglige reseten betyr at produktets avkastning over en fler-dagers periode ikke er en enkel multiplikasjon av indeksens avkastning. I et hakkete marked uten netto-bevegelse taper den leveraged ETF-en verdi på grunn av den daglige reseten. En 2× leveraged ETF i et marked som går opp 1% på mandag og ned 1% på tirsdag gir en -0.02% avkastning over de to dagene (ikke 0% avkastning som indeksen), og tapet forsterkes over tid.
Den daglige reset-drag-effekten er den vanligste grunnen til at uerfarne tradere taper penger på leveraged ETFs. Traderen som kjøper produktet for en langsiktig posisjon i et volatilt marked får en avkastning som ligger godt under indeksens avkastning, og traderen blir overrasket over resultatet.
Den andre ulempen er finansieringskostnaden. Den leveraged ETF-en bruker derivater som har en finansieringskostnad, og kostnaden er bakt inn i den daglige avkastningen. Kostnaden er typisk 1-2% per år på en 2× leveraged ETF og 2-3% per år på en 3× leveraged ETF. Kostnaden belastes hver dag, og kostnaden er en reell drag på avkastningen over en fler-ukers periode.
Den tredje ulempen er gap-risikoen. Den leveraged ETF-en prises ved børsslutt, og gapet ved neste åpning gjenspeiles i ETF-ens pris. Et 3% gap ned på indeksen gir et 6% tap på en 2× leveraged ETF og et 9% tap på en 3× leveraged ETF. Gap-risikoen er mest akutt over et helgeopphold, en helligdag eller en kjent hendelse.
Den fjerde ulempen er det begrensede produktsortimentet. Leveraged ETFs er bare tilgjengelige for de store indeksene og noen sektorer. En trader som ønsker en leveraged posisjon i en bestemt aksje eller en small-cap-indeks kan ikke bruke en leveraged ETF.
Når du skal bruke leveraged ETFs
Det ærlige svaret er å bruke en leveraged ETF for en kortsiktig taktisk posisjon (1-5 dager), med en tydelig exit og en stram stop. Produktet er også nyttig som en hedge for en porteføljeposisjon, der hedgen er for et spesifikt risikovindu (en resultsesong, et Fed-møte). Produktet er ikke nyttig for en langsiktig buy-and-hold-posisjon.
Vanlige sporsmal om leveraged ETFs
Er en 3× leveraged ETF mer risikabel enn en 2×? Ja. En 3× leveraged ETF er tre ganger sa sensitiv for indeksens daglige bevegelse, og den daglige reset-draggen er storre. En 3× ETF taper mer verdi i et urolig marked og trenger en storre indeksbevegelse for a komme i null.
Kan jeg bruke en leveraged ETF for et sektorsats? Ja, det finnes leveraged ETFs for store sektorer (teknologi, finans, energi, helse, bioteknologi). Sektor-ETFs har samme daglige reset og samme risikoer som de brede indeks-ETFs.
Er leveraged ETFs regulert? Ja, leveraged ETFs er regulert av SEC i USA og av relevant myndighet i andre jurisdiksjoner. ETF-leverandoren ma oppgi expense ratio, leverage ratio og policyen for daglig reset i prospektet.
Related resources
Hvor du bør starte
Hvis du vurderer leveraged ETFs, er de mest nyttige egenskapene å sammenligne leverage-ratioen, kostnadsraten (expense ratio), policyen for daglig reset, og indeksen som spores. Vår broker comparison lister de leveraged ETFs som er tilgjengelige hos hver broker, og kostnadsratene, som til sammen forteller deg hvordan produktet ser ut før du kjøper.